Show simple item record

dc.contributor.authorBugge, Annechen Bahr
dc.date.accessioned2020-10-14T18:30:20Z
dc.date.available2020-10-14T18:30:20Z
dc.date.issued2020-04-14
dc.identifier.isbn978-82-7063-505-4
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/9048
dc.description.abstractGMO-teknologien har i en årrekke vært gjenstand for offentlig debatt i Norge og i mange andre land. Diskusjonen omhandler muligheter, bruk, fordeler, risikoer, trygghet og begrensninger. I denne studien har vi sett nærmere på hva forbrukerne mener om bruk av denne teknologien i matproduksjon: Hvordan er deres kunnskaper om GMO- teknologien? Hva oppfatter de som fordelaktig ved bruk av slik teknologi? Og hva oppfatter de som bekymringsfullt? Vil de spise eller ikke spise GMO-produkter? Hva er begrunnelsene? Og hvordan stiller de seg til utvikling og bruk av gendrivere? Svarene er blitt sammenlignet med resultatene fra en forbrukerundersøkelse som ble gjennomført av SIFO i 2017. Har forbrukerne blitt mer eller mindre positive til GMO-teknologi i matproduksjon i løpet av disse tre årene? Mange hadde hørt begrepet «genmodifisert organisme (GMO)» tidligere, men relativt få mente de hadde god kjennskap til teknologien. En endring fra 2017 til 2020 var at det var noen færre som ga uttrykk for at de hadde meget eller dårlig kjennskap til GMO. I likhet med resultatene fra 2017, var det også i 2020 relativt mange som svarte «vet ikke» på spørsmålene som omhandlet temaet fordeler, ulemper og risikoer ved bruk av GMO-teknologi i matproduksjon. Det var nokså delte meninger om GMO-teknologien ville være nødvendig for å produsere nok mat i verden. Om lag halvparten mente det var sannsynlig at GMO ville ha negative effekter på natur og økosystemer. Fra 2017 til 2020 var det en økende andel som mente GMO vil kunne utgjøre en helserisiko for mennesker og dyr. Det var ingen endring i synet på hvorvidt GMO ville bidra til økt industrilandbruk. Seks av ti mente denne teknologien ville bidra til dette. Videre var det en større andel som mente GMO ville føre til mindre bruk av sprøytemidler. Fire av ti mente GMO ikke var nødvendig for å skape et mer bærekraftig samfunn. Om lag halvparten mente GMO kolliderte med deres syn på en etisk forsvarlig matproduksjon. Hvis utvalgte GMO-produkter som var tillatt på det amerikanske markedet hadde vært tilgjengelige i norske butikker, ville flest spist potet og færrest laks eller mais. Tre av ti ville ha spist kjøtt fra genredigert svin (motstandsdyktig) og laks (steril) hvis slike produkter ble en realitet i fremtiden. Åtte av ti begrunnet sin bekymring for å spise GMO-produkter med mulige negative følger for natur og økosystemer. Syv av ti var bekymret for negative følger for egen helse. Om lag halvparten var bekymret for velferden for husdyr og oppdrettsfisk. Det var små endringer å spore fra 2017 til 2020. I den samme tidsperioden økte andelen som var svært eller ganske positive til salg av GMO-produkter i norske dagligvarebutikker fra 15 prosent til 24 prosent. Større andel som mente merking av GMO- produkter, fra 47 prosent til 53 prosent. Det er fortsatt stor forbrukerskepsis til GMO i matproduksjon. Videre er det altså et klart ønske om at slike produkter blir merket hvis GMO blir tillatt.en
dc.description.abstractFor years, GMO technology has been the subject of ongoing scientific, political and social discussion in Norway and many other countries. The discussion deals with opportunities, uses, benefits, risks, security and limitations. In this study, we have taken a closer look at what consumers think about using this technology in food production: How is their knowledge of GMO technology? What do they consider to be beneficial in using such technology? And what do they consider as worrying? Will they eat or not eat GMO products? What are the reasons? And how do they look at the development and use of gene drivers in food production? The answers have been compared to the results of a study SIFO RAPPORT 3-2020 1 conducted by the same author in 2017. The question is whether the consumers have become more or less positive about GMO technology in food production during these years? Many had heard of the term “genetically modified organism (GMO)”, but relatively few considered their knowledge of the technology to be good. However, more people considered their knowledge as good in 2020 than in 2017. In both years, the proportion who answered “do not know” to the various questions about the benefits and risks of the technology was relatively large. There were shared opinions about whether GMO technology would be needed to produce enough food in the world or not. Half believed GMOs were likely to have negative effects on nature and ecosystems. An increasing proportion believed GMOs could pose a health risk to humans and animals from 2017 to 2020. There was no change in the view on whether GMOs would contribute to increased industrial agriculture. Six out of ten believed this could be a consequence. Furthermore, a larger proportion thought GMO would lead to less use of pesticides. Four out of ten believed GMO was not necessary to create a more sustainable society. Half believed GMOs collided with their view of ethically food production. Of GMOs approved in the US market, there were potatoes and salmon Norwegian consumers were most likely to eat. Eight out of ten justified their concern about eating GMO products with possible negative effects on nature and ecosystems. Seven out of ten were concerned about negative consequences for their own health. About half were concerned about the welfare of livestock and farmed fish. There were insignificant changes from 2017 to 2020. However, the proportion that was positive for such products sold in Norwegian stores had increased from 15 to 24 percent. There was also an increasing proportion who considered it important to label the GMOs, from 47 percent to 53 percent. Overall, the study showed that there had been very small changes in the view of this technology from 2017 to 2020. There are still many consumers who are sceptical about GMO in food production. Furthermore, there is a clear desire that such products are labelled if GMO is allowed.en
dc.description.sponsorshipOppdragsgiver: GMO-Nettverketen
dc.publisherForbruksforskningsinstituttet (SIFO), OsloMet – Oslo Metropolitan Universityen
dc.relation.ispartofseriesSIFO Rapport;2020:03
dc.rightsDet må ikke kopieres fra denne rapporten i strid med åndsverksloven. Rapporter lagt ut på Internett, er lagt ut kun for lesing på skjerm og utskrift til eget bruk. Enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette må avtales med SIFO. Utnyttelse i strid med lov eller avtale, medfører erstatningsansvar.en
dc.subjectBlomsteren
dc.subjectCRISPRen
dc.subjectdyrevelferden
dc.subjectepleren
dc.subjectetikken
dc.subjectforbruken
dc.subjectgendrivereen
dc.subjectGMOen
dc.subjecthelseen
dc.subjectkjøtten
dc.subjectmatproduksjonen
dc.subjectmatsikkerheten
dc.subjectmerkingen
dc.subjectmiljøen
dc.subjectoppdrettsfisken
dc.subjectnaturen
dc.subjectpoteteren
dc.subjectsprøytemidleren
dc.subjectteknologien
dc.subjectlaksen
dc.subjectmaisen
dc.titleGMO-mat eller ikke: Har det vært endringer i forbrukernes syn på genmodifisert mat fra 2017 til 2020?en
dc.typeResearch reporten
dc.description.versionpublishedVersionen


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record