Show simple item record

dc.contributor.advisorGjersøe, Karine Sand
dc.contributor.authorHansen, Geir Arne
dc.contributor.authorRindal, Åste
dc.date.accessioned2016-08-19T09:33:58Z
dc.date.available2016-08-19T09:33:58Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10642/3306
dc.descriptionMaster i yrkespedagogikken_US
dc.description.abstractVi har i dette prosjektet prøvd ut omvendt undervisning i en vg1 el-energi klasse i faget automasjon. Undervisnings metoden omvendt undervisning har som formål å flytte teori undervisningen fra fellestiden i klasserommet til individuell tid, for eksempel hjemme. Dette foregår via videoforelesninger som elevene kan spille av når de vil, og håpet er da at det vil frigjøre lærerens tid slik at han får økt sin mulighet til å veilede elevene i det praktiske arbeidet. Vi har laget undervisningsfilmer som alle er deloppgaver av en større oppgave, og har brukt Facebook som distribuerings media. I vår problemstilling ønsket vi svar på: Hvordan kan omvendt undervisning utvikles og gjennomføres i faget automasjon på vg1 Elektrofag, slik at metoden bidrar til læring for den enkelte elev, våre fordypningsspørsmål var: • Hvordan kan omvendt undervisning gjennomføres i automasjonsfaget? • Hvilke fordeler og ulemper medfører omvendt undervisning for lærer og elev? • Hvordan kan ulike teorier om læring, belyse omvendt undervisning som metode? Vi benyttes oss av flere forskjellig metoder for datainnsamling: vi gjennomførte to spørreundersøkelser blant elevene, vi ba elevene reflektere underveis, vi observerte elevene og vi intervjuet både elevene våre og lærere som var ikke tilknyttet vår klasse, men som praktiserer omvendt undervisning. Våre hovedfunn er at omvendt undervisning kan føre til økt læring blant elevene våre, ved at de får muligheten til å arbeide i sitt eget tempo, og at metoden gir dem en mulighet til å følge undervisningen selv om de av en eller annen grunn ikke var tilstede under gjennomgangen av arbeidsoppgaven. Vi har også sett en indikasjon på at omvendt undervisning kan føre til at elevene blir litt late, og ikke følger med når læreren underviser fordi eleven forventer at det ligger en videoen klar som de kan se på seinere. En annen negativ implikasjon som vi ser er at det kan påvirke praksisfelleskapet i klasserommet, ved at elevene bruker videoen på verkstedet, istedenfor å samarbeide. Ser vi på lærerens rolle, mener vi at den ikke blir svekket, men får en annen dimensjon, og at metoden faktisk kan føre til at læreren blir mer profesjonell i sin undervisning. Det mener vi skjer fordi han ser seg selv undervise og kan da redigere seg selv. Vi konkluderer med at omvendt undervisning kan brukes også i yrkesfag, men at det kan ta litt tid før elevene venner seg til det, og at det ikke bør være den eneste undervisningsmetoden.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Oslo og Akershus. Institutt for yrkesfaglærerutdanningen_US
dc.relation.ispartofseriesMAYP;2016
dc.subjectOmvendt undervisningen_US
dc.subjectFlipped classroomen_US
dc.subjectAutomasjonsfagen_US
dc.subjectUndervisningsfilmeren_US
dc.subjectYrkespedagogikken_US
dc.subjectVideregående skoleen_US
dc.titleOmvendt undervisning på verkstedet - et aksjonsforskningsprosjekt i automasjonsfaget på vg1 elektroen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.identifier.fulltextFulltekst https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/3306/2/rindal_hansen_mayp_2016.pdf


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record