Show simple item record

dc.contributor.authorHatlevik, Ida Katrine Riksaasenen_US
dc.date.accessioned2015-02-26T11:38:00Z
dc.date.available2015-02-26T11:38:00Z
dc.date.issued2014en_US
dc.identifier.citationHatlevik, I.K.R. (2014). Meningsfulle sammenhenger. En studie av sammenhenger mellom læring på ulike arenaer og utvikling av ulike aspekter ved profesjonell kompetanse hos studenter i sykepleier-, lærer- og sosialarbeiderutdanningene. HiOA Avhandling, Høgskolen i Oslo og Akershus: Osloen_US
dc.identifier.isbn978-82-93208-77-8en_US
dc.identifier.issn1893-0476en_US
dc.identifier.otherFRIDAID 1205775en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10642/2397
dc.description.abstractI denne avhandlingen studerer jeg kompetanseutvikling hos studenter i sykepleier-, lærer- og sosialarbeiderutdanningene. Avhandlingen behandler to temaer samtidig. Det første temaet handler om læring og faktorer av betydning for studentenes læringsutbytte. Det andre temaet handler om forhold mellom teori og praksis. Profesjonsutdanninger skiller seg fra annen høyskole- og universitetsutdanning på tre sentrale områder. For det første innebærer profesjonell kompetanse og læringsutbytte i profesjonsutdanninger mer enn tilegning av akademisk teorikunnskap. Profesjonell kompetanse innebærer også praktiske ferdigheter, handlingskompetanse og dømmekraft. For det andre foregår utdanningen ofte både ved høyere utdanningsinstitusjoner og i praksisfeltet. For det tredje er profesjonsutdanningene i større grad rettet mot spesifikke yrker. Relevansen av utdanningen for praksisfeltet er et sentralt anliggende for profesjonsutdanninger. En kan imidlertid, på bakgrunn av studenters rapportering om utfordringer knyttet til overgangen fra utdanning til yrke, stille spørsmål ved utdanningens verdi for senere mestring av yrkesutøvelsen. Det har også blitt rettet oppmerksomhet mot mangel på indre sammenheng i utdanningene, og at studenter opplever læring i utdanningsinstitusjonen og læring i praksisperioder som veldig forskjellige hvor ulik kompetanse vektlegges som viktig. Det kan derfor være grunn til å undre seg om det ikke først og fremst er akademia og ikke praksisfeltet som vurderer teoretisk kunnskap som verdifullt for profesjonsutøvelsen. Disse problemstillingene handler om ulike dimensjoner av det som ofte omtales som teori-praksisproblematikken og gapet mellom teori og praksis. Basert på de tre særtrekkene ved profesjonsutdanninger, som jeg nevnte i avsnitt over, skiller jeg i avhandlingen mellom tre ulike dimensjoner av forholdet mellom teori og praksis: en kompetansedimensjon, en læringsarenadimensjon og en overføringsdimensjon. I avhandlingen tar jeg utgangspunkt i tidligere forskning og teoretiske perspektiver som vektlegger at studentenes læring påvirkes av læringsinnhold, læringskontekst og den lærende selv. I tillegg anvender jeg teoretiske perspektiver som fremhever at den lærende selv aktivt må skape mening i sin kompetanseutvikling, og som påpeker betydningen av opplevelse av sammenheng som en motiverende faktor. I avhandlingen fremheves det at studenters opplevelse av meningsfulle sammenhenger mellom på den ene siden utdanningens læringsinnhold og på den andre siden tidligere erfaringer og fremtidig nytte, kan virke motiverende. Det kan spore til økt innsats i egen læring, og dermed bidra til økt utbytte av utdanningen. Studentenes opplevelse av meningsfulle sammenhenger i utdanningen kaller jeg motivasjons- og meningsdimensjonen. Overordnet problemstilling for denne avhandlingen er: Hvilke sammenhenger er det mellom læring på ulike arenaer og utvikling av ulike aspekter ved profesjonell kompetanse? Følgende fire underproblemstillinger er utledet av den overordnede problemstillingen og utforskes i denne avhandlingen: 1) Kompetansedimensjonen: I hvilken grad er teoretisk kunnskap viktig, og er det sammenheng mellom studentenes tilegnelse av ulike aspekter ved profesjonell kompetanse? 2) Læringsarenadimensjonen: I hvilken grad er det sammenheng mellom studenters vurdering av læring på ulike arenaer i utdanningen og tilegnelse av ulike aspekter ved profesjonell kompetanse? 3) Overføringsdimensjonen: Hva er sammenhengen mellom kompetanseopplevelse i utdanningen og kompetanseopplevelse i jobb? 4) Motivasjons- og meningsdimensjonen: Hvilke faktorer påvirker studentenes opplevelse av meningsfulle sammenhenger i utdanningen (mellom teoretisk kunnskap og profesjonsutøvelse og mellom læring på ulike arenaer)? I analysene i artiklene benytter jeg kvantitativt datamateriale fra surveyundersøkelser blant studenter, faglærere og praksisveiledere. I alle artiklene analyserer jeg studentenes vurderinger, og i en artikkel trekker jeg i tillegg inn faglæreres og praksisveilederes vurderinger. I artikkel 1 og 3 foretar jeg komparative analyser for flere utdanninger. I den første artikkelen foretar jeg en standard multippel regresjonsanalyse. I de tre andre artiklene benytter jeg strukturell ligningsmodellering. I artikkel 1, “Coherence and epistemological beliefs”, undersøkes i hvilken grad teoretisk kunnskap anerkjennes som viktig for profesjonsutøvelsen, og i hvilken grad teoretisk kunnskap knyttes til praktiske problemstillinger (kompetansedimensjonen). I tillegg undersøkes i hvilken grad det at faglærere og praksisveiledere knytter teoretisk kunnskap til studentenes praksiserfaringer er av betydning for om studentene ser verdien av teoretisk kunnskap for senere profesjonsutøvelse (motivasjons- og meningsdimensjonen). Resultatene viser at teoretisk kunnskap anerkjennes som en viktig del av den profesjonelle kompetansen av både praksisveiledere og faglærere i sykepleier-, lærerog sosialarbeiderutdanningene. Imidlertid indikerer resultatene at lærerutdanningen har større utfordringer enn sykepleier- og sosialarbeiderutdanningene når det gjelder å koble teoretisk kunnskap opp mot studentenes erfaringer og praktiske problemstillinger. Lærerutdanningen har også den studentgruppen som vurderer teoretisk kunnskap som minst viktig for profesjonsutøvelsen. Funnene viser at det å hjelpe studentene til å knytte teoretisk kunnskap til egne praksiserfaringer og praktiske problemstillinger, sammen med studentenes egen studieinnsats, kan bidra til at studentene ser verdien av teoretisk kunnskap for senere profesjonsutøvelse. I artikkel 2, “The theory-practice relationship: reflective skills and theoretical knowledge as key factors in bridging the gap between theory and practice in initial nursing education”, undersøker jeg om det er sammenheng mellom ulike aspekter ved profesjonell kompetanse (kompetansedimensjonen). Jeg undersøker også i hvilken grad de ulike aspektene ved profesjonell kompetanse påvirker deres opplevelse av sammenheng mellom læring på ulike arenaer i utdanningen (motivasjonsog meningsdimensjonen). Resultatene viser at det er sammenheng mellom sykepleierstudentenes rapportering om tilegning av teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og refleksjonsferdigheter. Funnene indikerer at refleksjonsferdigheter ikke er en generell ferdighet, men er knyttet til profesjonsspesifikk teoretisk og praktisk kompetanse. Videre tyder resultatene på at teoretisk kunnskapsnivå og refleksjonsferdigheter hos sykepleierstudenter er to sentrale faktorer som påvirker det å oppleve sammenheng mellom det de lærer i praksisperioder med det de lærer i utdanningsinstitusjonenes undervisning. I artikkel 3, “The impact of programme quality and study effort on acquired professional knowledge: A comparative study between nursing and social work students”, undersøker jeg om det er sammenheng mellom studenters vurdering av læring på ulike arenaer i utdanningen og tilegnelse av ulike aspekter ved profesjonell kompetanse (læringsarenadimensjonen). I tillegg undersøker jeg sammenheng mellom ulike aspekter ved profesjonell kompetanse (kompetansedimensjonen). Resultatene indikerer at sykepleier- og sosionomstudentenes erfaringer fra begge læringsarenaene, sammen med deres studieinnsats, er av betydning for deres tilegnelse av profesjonell kompetanse. Funnene tyder på at opplevelsen av kvaliteten på læringen på de ulike arenaene kan virke gjensidig forsterkende på hverandre. Med gjensidig forsterkende menes at når studenter vurderer kvaliteten på undervisningen som god, så er det fordi de opplever at de har utbytte av undervisningen, og at dette igjen øker sjansen for at de får mye ut av praksisopplæringen og vurderer denne som god. Funnene viser også at det er sammenheng mellom studenters vurdering av sine tilegnede teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og profesjonsspesifikk kunnskap. I artikkel 4, “A longitudinal study of teachers’ perceived professional competence”, undersøker jeg både om det er sammenheng mellom ulike aspekter ved profesjonell kompetanse (kompetansedimensjonen), og i hvilken grad det en har med seg fra utdanningen, er av betydning for senere kompetanseopplevelse som profesjonsutøver (overføringsdimensjonen). Resultatene viser at det er en nær sammenheng mellom respondentenes rapportering om teoretiske innsikt, hvor trygge de er i profesjonsrollen og opplevelse av mestring av arbeidsoppgaver. Videre viser funnene at den opplevelsen lærerstudenter i sitt tredje studieår har av egen profesjonell kompetanse, i stor grad påvirker deres senere kompetanseopplevelse som lærere. Dette tyder på at det lærerstudentene tilegner seg i utdanningen gir et verdifullt grunnlag for videre kompetanseutvikling i jobb som lærer. Funnene i avhandlingen bidrar til å dokumentere og belyse sammenhenger mellom ulike aspekter ved profesjonell kompetanse, potensiale for sammenheng mellom læring på ulike arenaer i utdanningen samt at opplevd kompetanse som student kan være betydningsfullt for senere kompetanseopplevelse som profesjonsutøver. Resultatene av denne studien avkrefter tidligere påstander om at teoretisk kunnskap, undervisning i teoretisk kunnskap og utdanningen som helhet har begrenset verdi for praksisutøvelse. I stedet indikerer funnene at teoretisk kunnskap er en forutsetning for kompetanseutvikling og at utdanningen kan gi et verdifullt grunnlag for videre kompetanseutvikling i jobb. Funnene viser at teoretisk kunnskap anerkjennes som viktig del av den profesjonelle kompetansen både ved utdanningsinstitusjonene og i praksisfeltet. Funnene indikerer at det ikke er slik at studenter og profesjonsutøvere ser på seg selv som enten er gode teoretikere eller gode praktikere, men at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom ulike aspekter ved profesjonell kompetanse. Funnene viser også at det den enkelte har lært på en arena, har en med seg som utgangspunkt for videre læring på neste arena. Dette gjelder både mellom ulike læringsarenaer i utdanning, og fra utdanning og arbeid. Avhandlingen løfter frem at opplevelse av sammenheng i utdanningen ikke først og fremst handler om at det ikke finnes uoverensstemmelser i vektlegging av ulike typer kompetanse eller mellom læring på ulike arenaer. Opplevelse av sammenheng i utdanningen handler derimot om at studentene oppfatter innholdet i utdanningen som forståelig (begripelighet), at studentene har tiltro til at de vil mestre de kravene som stilles (håndterbarhet), og at innholdet i utdanningen oppleves som meningsfylt i betydningen relevant og nyttig for det yrkesfeltet utdanningen retter seg mot (meningsfullhet). Videre vektlegges det at om et kunnskapsinnhold er relevant for praksis ikke er en iboende egenskap ved kunnskapsinnholdet, men at relevans er noe som skapes ved at kunnskapen brukes. Avhandlingen vektlegger at det er viktig for studentenes kompetanseutvikling å legge til rette for positiv kompetanseopplevelse og å legge til rette for studentenes forståelse, opplevelse av mening og sammenheng i utdanningen. Funnene indikerer at å legge til rette for en positiv kompetanseopplevelse, innebærer å gi studentene et godt teoretisk grunnlag, mestringsopplevelser og trygghet knyttet til praktisk profesjonsutøvelse. Å legge til rette for opplevelse av forståelse, mening og sammenheng innebærer for det første å få tydelig frem for studentene relevansen av de ulike innholdskomponentene i utdanningen. Dette kan gjøres ved å forklare hvilken funksjon ulike typer kunnskapsinnhold kan ha i forhold til senere profesjonsutøvelse og ved å koble teoretisk kunnskap til studentenes praksiserfaringer. For det andre innebærer tilrettelegging for forståelse og opplevelse av mening at en er tydelig i sin formidling til studentene om hva som kreves av studieinnsats og tilegning av teoretisk kunnskap, refleksjonsferdigheter og praksiserfaringer, for å bli i stand til å oppleve meningsfulle sammenhenger i utdanningen.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Oslo og Akershusen_US
dc.relation.ispartofseriesHiOA Avhandling;4en_US
dc.subjectKompetanseutviklingen_US
dc.subjectProfesjonsutdanningen_US
dc.titleMeningsfulle sammenhenger. En studie av sammenhenger mellom læring på ulike arenaer og utvikling av ulike aspekter ved profesjonell kompetanse hos studenter i sykepleier-, lærer- og sosialarbeiderutdanningeneen_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.description.versionAvhandlingen er lisensiert med Creative Commons BY-SAen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record